Hvordan dine folkevalgte behandler deg som terrorist eller organisert kriminell, bare for sikkerhetskyld.

De siste dagene har du sikkert fått med deg at mediene skriver litt om datalagringsdirektivet, det ble med knapt flertall banket gjennom av stortinget for noen dager siden. Vi har igrunnen hørt overraskende lite om Datalagringsdirektivet (heretter DLD) i media de siste dagene med tanke på at det våre folkevalgte stemte over i stortingssalen er det mest uhørte overtrampet av vår rettsikkerhet i moderne tid. For hva er egentlig DLD? Og kanskje enda viktigere, hva betyr DLD i forhold til hvordan statsmakten har lov å behandle folket.

Hva er DLD?

Uten å gå så veldig detaljert inn på innholdet i DLD må jeg allikevel prøve å bryte det litt ned for de av eventuelle lesere som forholder seg til virkeligheten etter strutsestrategien. DLD pålegger (og legg merke til at det pålegger, ikke gir mulighet til, men pålegger) staten å lagre trafikk og lokaliseringsdata fra innbyggerenes mobiltelefoner, bredbåndstelefon, epost og internett. Denne trafikken avgjør landet selv hvor lenge skal lagres innenfor 6-24 måneder. Dette innebærer at staten vet hvem som kommuniserer med hvem, fra hvor, hvor lenge og hvordan. DLD ble i 2006 godkjent av EUs parlament. Jeg vet at det i mange tilfeller er lurt å henge seg på eu men i dette tilfellet burde vi latt vær…

 

Hvorfor innføres DLD?

Argumentene for DLD går primært ut på å utvide politiets verktøykasse for å forhindre organisert kriminalitet, oppklare forbrytelser og forhindre terrorisme. Et av argumentene til Storberget er at de meste av dataene som skal lagres under beskyttelse av DLD allerede i dag blir lagret av teleleverandører, nettleverandører und so weiter. Som om det gjør det greit.

 

Men hvorfor er DLD negativt da, vi er jo imot terrorisme og organisert kriminalitet er vi ikke?

Problemet med DLD er at alle blir overvåket, ikke bare terrorister, kriminelle og DVD-jon, Med mobiltelefon i lommen vil dine bevegelser bli lagret mens du ferdes mellom bakkestasjoner for gsmnettet. Man lagrer når du hentet barna i barnehagen, når du er på hytten, når du er på fjellet og når du besøker nabofruen mens hennes mann er på firmatur. Hvilke nettsider du sender og mottar informasjon fra lagres noe som innebærer at hvis du ser endel pornografisk matrialle (jeg dømmer ingen) og bor i nærheten av en barnehage uten å ha barn bør du kunne forvente besøk nestegang et barn forsvinner fra foreldrene sine, du er jo tross alt pervers og har bosatt deg i nærheten av barn. Ditt SVIN.

 

Det som plager meg mest..

er signaleffekten stortinget nå sender ut til sine velgere. Og slik jeg tolker det stoler rett og slett ikke vår lovgivende forsamling på oss. For å være på den sikre siden velger man å overvåke oss alle. På kjøleskapsveggen hos mamma hang det engang en av disse klassike visdomsordene rammet inn i blomster. Det var en slags huskeregel som gikk på barneoppdragelse og hvordan foreldres holdning påvirker barn. Uten å huske ordlyden bokstav for bokstav vil jeg trekke fram noe som gikk på at ett barn som lever uten tillit lærer aldri å vise tillit selv. Og når et helt folk blir overvåket for å hindre organisert kriminalitet og terrorisme uten å vise det tillit til å ta de riktige valgene vil kanskje evnen til å foreta slike riktige valg forsvinne. Jeg blir kanskje vag og litt filosofisk her men jeg tror jeg er på vei mot ett poeng. Datalagringsdirektivet er et så klart overtramp på vår frihet, den tillit vi fortjener fra de menneskene VI har valgt til å ta viktige beslutninger for oss at det kan komme til å endre samfunnet for alltid. Terror i Norge er et ikkeproblem, overvåkning er et massivt samfunnsproblem.  Det virker også på meg som om stortinget i denne saken er i massiv ubalanse med folket, for å bruke et dårlig eksempel: Protestgrupper mot DLD på facebook har massiv oppsluttning mens forkjempere må du leite lenge etter. Nå kan jo det dog sies at med en facebookprofil har du allerede gjort ditt for å utradere eget personvern men sånn er det nå engang.

 

Så hvordan burde dette vært løst?

Datalagringsdirektivet er en så stor og viktig avgjørelse at den burde være løst via folkeavstemning. Jeg vet at det i Norge ikke er en kultur for denne formen for direkte demokrati men i dette tilfellet burde ikke et overtall av ni folkevalgte være nok til å dytte oss inn i noe Orwell bare kunne drømme om. Jeg vil komme med en såpass bastant påstand som at 80 prosent av de som ikke har tatt et klart standpunkt i mot DLD rett og slett ikke har satt seg inn i hva som faktisk står på spill. Jeg vet at det sikkert har blitt skrevet, blir skrevet og vil bli skrevet 10 000 bloggposter om DLD de neste ukene og at min helt klart ikke er unik. Men jeg opplever det som så viktig at folk blir gjort klar over hva som er i ferd med å bli tatt fra oss at jeg skriver dette for at ihvertfall de 37,4 menneskene som i snitt leser bloggen min ihvertfall skal ha lest en, og ut i fra denne ihvertfall ha utviklet om ikke et standpunkt så ihvertfall et behov for å lære nok om DLD til å ta ett standpunkt.

 

Den eneste trøsten er at alt som blir vedtatt i stortinget, også kan reverseres. Om ikke VÅRE folkevalgte har anstendighet nok til å annullere dette vedtaket er det på tide å bytte dem ut.

 

jeg har talt (blogget).

 

STOPP DLD!

Bad bloggs/Good Bloggs

Blogguniverset er stort, uendelig stort. Alle med netttilkobling og stavekontroll kan spre sitt budskap. Noen velger å bruke bloggmuligheten til å spre informasjon om saker de bryr seg om, enkelte brukes for å oppdatere venner og familie om hverdagen til avkom på reise eller med geografiske hindringer i forholdet.  Noen blogger brukes av firmaer, artister og organisjoner for å bonde med publikum. Men noen blogger brukes av folk med ett desperat ønske om å bli kjendis, eller som forteller hvor triks det er å spise barnemat i slankekuren. og noen bruker bloggen sin til å spre direkte feilaktig informasjon.

Jeg tenkte jeg skulle dra fram noen eksempler. Gapestokken er tross alt et verktøy jeg som blogger har i mitt arsenal og bruker ukritisk.

Jeg kunne liksom ikke hatt en stygg venn.

http://www.granlis.com

Dagbladet fredag kunne denne fredagen dra fram denne sjarmøren http://www.dagbladet.no/2011/04/01/kjendis/gullungene/tvnorge/tv_og_medier/barneoppdragelse/16036546.

For de som med rette ikke orker å nedverdige seg selv til å klikke på linken kan jeg ta ett sammendrag. Her har vi en tyveåring fra Halden som tidvis er fra Asker for det er stiligere?.!

Han framstår lett oransje og innnrømmer raskt å bruke endel sminke. Den eneste grunnen til at han ikke har fylt leppene med nervegift er at han på et tvprogram han deltok på lærte at det var en ide å spare litt penger fra tid til annen.  Angående kosthold har han følgende tips.

«- Det har jeg bare gjort fordi stjernene i Hollywood gjør det, for å holde en fin form. De spiser bare litt babymat. I den maten der har du jo det du trenger.»

han er også bestevenn med:

Dette veikrysset er skikkelig forvirrende ass! Serr,-jeg må tenke skikkelig hardt for å finne ut hvor jeg skal gå

http://heidialexandraolsen.blogg.no/1301497457_venke_fosss_grav.html

Dette er en klassisk rosablogger. den går under headeren «life of barbie» og lar oss følge (eller la vær» livet til en ung jente fra det jeg tror vi trygt kan gå ut ifra ikke er oslo øst. Hun forteller inngående om hvordan hun blir kvalm av å sitte ved siden av innvandrere på trikken (selv om hun var usikker på hvilken type innvandrer det var) pga lukt og valgte derfor å kontre med å lakkere neglene. På innlegget jeg linker til har hun vært og besøkt Fabians mors grav. Eller statuen uten for teateret for å være presis. Dama er jo tross alt ikke kommet i jorden enda uten at det plager vår lille bloggerinne. Hun trekker fram noe positivt i divaens død også. Da er jo det bedre plass til henne på stjernehimmelen. Denne damen spiser også barnemat.

Det er sjokkerende hvor reflektert og dypsindig disse to damene får klassiske rosabloggere som fotballfrue.no, idawulf og Voe nereng. Og det sier sitt.

Jeg har vært på Oprah! og la meg melke de pattene tørre. Tørre sier jeg.

trinegrung.com

Det mest provoserende med denne bloggen er åpenbart at den rablegale helsehilde får spre kvakksalveriet sitt der i fred og ro. Men Trine Grung er ikke stort bedre. Damens meritter er meg bekjent å ha vært gift med en av Flogutta,vært programleder på et slankeprogram….og hun har vært noen sekunder på Oprah. Damen er for meg totalt uspiselig og burde i det minste i tråd med sin alder holde ett høyere nivå enn de overnevnte rosabloggerne. Men neida. Dette er damen som tross alt blogger om trusene sine. Jeg har et personlig ønske om å utfordre nrk/tv2 for å teste hvor langt dette uttyske er villig til å gå for å være på tv. Jeg tipper det blir svæææææææææææææært lang.

For å ende på pluss vil jeg tilslutt tipse dere om en svært svært svært god blogg

http://blog.tjomlid.com/

Hvis du har et syn på alternativmedisin og annet kvakksalveri som sammenfaller løst med mitt egetvil du forgude Gunnar Tjomlid og hans blog. Vinneren av tordenbloggen 2010 og absolutt lesverdig

Jeg håper min blogg havner et sted mellom høydepunktene og de barnematspisende monstrene. Men jeg lover ingenting.

Poirogers eventyr.

i ett forsøk på å drepe tid har jeg skrevet noen krimnoveller og mitt alter ego poiroger. Til leserne av denne bloggens forhåpentlige begeistring velger jeg å tidvis publisere enkelte av disse her. La oss starte med den første novellen om poiroger. Skapt for litt over ett år siden og trikset litt med den siste uken. Jeg garanterer ingenting i forhold til kvaliteten.

 

Poiroger: Begynnelsen. Eller den døde sauens forbannelse.

 

Det er jeg som er Poiroger, eller bare Roger om du vil. «poi» har jeg lagt til for å vise min nesegruse begeistring for Den franske detektiven poirot. Jeg er en selfmade detektiv med grenseløs fantasi og talent. Eget kontor i kjelleretasjen hos min mor og stefar. (genialt nok omtalt som «gutterommet» så ingen skal fatte mistanke om hva som foregår her» Den opprinnelige planen for utnyttelsen av mitt potensiale var å bli politi men desverre ser ikke opptaksnemden til politihøyskolen stort nok på de to sedelighetsdommene jeg dro på meg i løpet av siviltjenesten som pleievikar i et opptreningssenter for trafikkskade eller mitt forsøk på å spe på arbeidsledighetstrygden ved hjelp av en lexmarkprinter og en lånt tusenlapp. Som en backupplan søkte jeg på kriminologistudiet ved universitetet i Oslo, denne planen seiler også i stri motvind grunnet min manglende studiekompetanse og mine spesifike krav til oppvarting jeg overleverte på baksiden av omslagsarket. Jeg valgte da heller å hoppe på et årstudium i religionshistorie i min hjemby Bergen. For en mann av mitt kaliber var forelesningene banale og ingen ville høre på mine veldokumenterte påstander om ufolandinger på sotra. Studietilværelsen ble gjort vanskeligere da jeg ble idømt besøksforbud mot en av mine kvinnelige medstudenter som nektet meg å befinne meg mindre enn 300 meter unna henne. Den lille skjøgen burde ha et mer liberalt forhold til kameratslig tafsing uansett.

Etter disse små tilbakeslagene på min vei besluttet jeg å starte mitt eget enkeltmannsforetak og dertil tilhørende detektivbyrå. Bevæpnet med flere timer utdanning fra youtube og wikipedia, moped og kikkert var jeg klar for oppdrag. Jeg praktiserte endel spaningsteknikk i nærheten av inngangen til jentegarderoben på sentralbadet mens jeg ventet på at den gode søkemotoroptimailseringen på hjemmesiden min «poiroger.biz» skulle bringe klienter med diskrete behov til min mors dør. (vi har felles inngang). Etter tre lange uker med utallige «nær hud» opplevelser på sentralbadet og skuffet onani om kvelden bar min innsats frukter. Jeg hadde fått to eposter i firmapostkassen.

 

Den første var fra en nigeriansk forretningsmann med et tilbud jeg med mitt skarpe vidd bedømmer som svært godt, men som min nåværende økonomiske situasjon (kr 362,-) hindret meg fra i å gå videre med. Den andre eposten var fra en sauebonde i selvik utenfor Bergen. Han tilbød meg fem hundre kroner for å oppklare det bestialske drapet på en av hans sauer og en bonus på tusen kroner om jeg kunne bevise at det var rovdyr. Jeg tenkte «Eureka, jeg er i gang» jeg kastet meg sporenstreks på min trofast peugotskuter og satte kursen. Jeg har montert to blålys i fronten på skuteren så folk skal ta meg på alvor. Siden saken ikke var av akutt natur avsto jeg fra å bruke disse. Etter en begivhetsløs tur ankom jeg åstedet i selvik. Bonden, Harald Tusknes møtte meg ved fjøset. Han virket preget av dyp sorg og var bleik. Han ønsket meg velkommen til gards og forklarte at da han sjekket fjøset dagen i forveien hadde en av sauene hans lagt død i båsen sin, med blodige sår på begge sider og i bakenden. Det slo meg at dette kunne være min store sak og jeg begynte straks å undersøke kadaveret. Da min kjennskap til saueanatomi er svært mager og at sauen luktet alt annet en nystekte vaffler avsluttet jeg undersøkelsen raskt. Videre foretok jeg en enkel undersøkelse av åstedet, bortsett fra en tom plastkanne som luktet sterkt alkohol og en tom kaffekopp fant jeg ingenting jeg ikke forventet å finne i et moderne norsk fjøs. Jeg noterte meg mine funn på en notatblokk jeg hadde i lommen og spurte bonden litt om rutinene i gårdsdriften. Det viste seg at det ikke kom noe videre besøk på den lille gården innerst i Selvik, bonden var blitt fraskilt sin kone som hadde flyttet tilbake til thailand med deres to små barn etter en uenighet om barneoppdragelse, han hadde ingen bekjente som stakk innom og et borgerkrigslignende forhold til sine naboer da disse ikke viste forståelsen for kompleksiteten av å drive med dyr og behovet for å dumpe overskuddsmøkk i jordalsvannet like ved. For å rekke dagens episode av home and away avsluttet jeg besøket og lovet å returnere dagen etter for å fortsette mine undersøkelser. Det ble en kveld full av grublerier, kun avbrutt av mine fåfengte forsøk på å få sett litt ekstra hud på paradise hotell med en hånd på opptaksknappen på dvrdekoderen og den andre… ja dere vet. Etter å ha lest dagens nyheter på nyhetsspeilet og skrevet en knallhard kommentar mot en NWO agent i kommentarfeltet gikk jeg til sengs.

 

Når jeg dagen etter oppsøkte bonden på hans bopel var han svært medtatt, det virket på meg som om han tok tapet av sauen «g411» svært tungt. Spritlukten lå tungt i den lille stuen og en åpnet femlitersdunk sto mellom fjordlandkartonger og felleskjøpetbrosjyrer. Det var vanskelig å få noe vettugt ut av bonden der han satt i halvsøvne i stresslessen og gulpet hjemmebrent. Jeg prøvde å stille spørsmål om han hadde hørt noen lyder eller andre tegn på at det var fremmedfolk på gården drapsnatten, men minnet hans var svært uklart. Han innrømmet at han hadde tilbragt kvelden med å se på bilder av ekskonen og med god hjelp av hjemmebrygget prøvd å drepe minnene om bedre tider. Jeg besluttet å prøve ut rovdyrvinkelen bonden selv hadde lansert, jeg gikk en runde rundt på gården, men fant ingen spor etter annet en sau og traktor. Som et siste forsøk på denne vinkelen besluttet jeg å ringe viltnemda for å undersøke om det var meldt inn andre tilfeller av rovdyrtatt sau i området. Da min telefon for tiden var belemret med mangel på minutter på kontantkortet besluttet jeg å låne bondens telefon jeg hadde sett liggende på stuebordet. Bonden hadde nå sovnet i stolen og jeg tok telefonen fra den klissete duken på bordet. Da jeg aktiverte skjermen kom videoavspilleren på telefonen til syne. I avspillingskøen lå det to videoer datostemplet drapsnatten. Som den framoverlente etterforsker jeg er, trykte jeg på play.

 

Synet som møtte meg var både grusomt og oppklarende på en gang, Det viste bonden i full gang med å gjennomføre det jeg først feiltolket som en avansert variant av heimlichmanøveren på en sau. Jeg skjønte raskt at det var noe helt annet han drev med og på denne måten ble saken tragisk oppklart. Da jeg ikke følte ett brennende behov for å vekke og konfrontere saueskjenderen med mine funn lirket jeg ut to femhundrelapper fra lommeboken han hadde liggende på bordet og fant veien ut. Svært fornøyd med å ha oppklart min første sak dro jeg fra gården. Jeg spanderte på meg en pakke kokosboller og en litago fra butikken og feiret seieren foran pcen hjemme.

 

 

Det var den første lille novellen om Poiroger, om den blir godt motatt er det ikke umulig at det kommer fler. Den pubertale humoren får dere unnskylde med at det kun var en sped begynnelse.

 

Suss og klemm

 

 

Ett blogginnlegg inspirert av Kjartan Salvesen.

Denne gangen har jeg ingenting å komme med egnetlig. Litt som nevnte idolvinner. Jeg kan jo gjøre ett raljeringsforsøk overfor FRP men det slår meg vel egentlig at de klarer å dumme seg mest ut selv. Men for å tilfredstille ordtelleren i venstre hjørne kan jeg jo trekke fram misforholdet i Per Sandberg spesielt og frpledelsen generellt når det gjelder holdninger til overgrep mot barn utført av menn i ledene stillinger.  Per Sandberg gikk som kjent knallhardt ut mot den katolske kirke når den forholdsvis store overgrepsskandalen i trosamfunnet ble rullet opp. Dette er en av svært få ganger jeg har vært enig med mannen. Han framholdt at det var et skremmende systemproblem når kirkesamfunnet ikke anmeldte egne medlemmer på vegne av deres ofre…

Når nå FRP har en overgrepssak i egen flokk er tonen merkbart annerledes. De holder knallhard på at de har gjort alt riktig ved å «oppmuntre offeret til å anmelde» men ser ikke behovet for at partiet skulle ta grep. Noen som ser hvor jeg vil? Og det er ærlig talt ikke første gang FRP har tilsvarende problemer. Svært få har vel helt glemt hvordan Terje Søviknes effektivt drepte sin egen karriere ved å høvle over en mindreårig på ett årsmøte. Den gang som nå måtte frp tåle massiv kritikk for behandlingen av skandalen, og den gang som nå lærte de neppe noe særlig.

 

Over til noe annet 🙂

Hvor er alle hundene om vinteren?

Som hundeeier er det litt fascinerende å se solen skinne og våren snike seg innpå (greit, lyriske klisjeer er ikke min greie) og oppdage hvor sinnsykt mange hunder det er i nabolaget. Jeg merker jo selv at det er mer behagelig å gå på tur i pent vær, men jeg lar da ikke vær i drittværet. Men det virker dog som om mange hundeeirer har raser som går i hi om vinteren for så å våkne til live i slutten av mars. I løpet av vinteren har jeg vært 6 ganger på Veten, 9 ganger over slettafjellet. 3 ganger over hjortland til jordalskaret. (anbefalles IKKE på holkeføre med gipset arm) og listen fortsetter. Men det fascinerende er at jeg aldri treffer andre folk med hund eller uten også for den del. Trenger ikke hundene deres mosjon selv om det er kjipt ute?

 

Uansett, det var det jeg hadde å tilby for denne gang. klager mottas på http://www.trinegrung.no

 

Hvorfor jeg hater alternativmedisin så intenst…

Endel har stilt spørsmål om hvorfor jeg har en tydelig agenda mot alternativmedisin,homeopati, sølvvann og annet dritt folk rasker sammen og selger. Jeg skal i denne posten prøve å redegjøre litt for hvorfor jeg landet på mitt ståsted. Jeg skal til og med røpe en hemmelighet eller to.

 

La oss begynne med en kjapp introduksjon. Jeg har oppgjennom stort sett hele livet slitt med mage/tarmproblemer og bieffekter av dette, det har påvirket konsentrasjon, livskvalitet og humør. Jeg skal ikke skylde på magen for å gjøre meg til den bittre kverulanten jeg tidvis oppfattes som men at det har kostet meg 4 måneder av tredjeklasse på videregående, ødelagt mange turer og kajakkstevner samt delvis gjort et av mine leveår til ett sant helvete er jeg ikke i tvil om. For snart to år siden toppet det seg. Jeg hadde mye smerter, dårlig appetitt, ingen krefter og endel blødninger fra tarmene. ( i know, ikke det mest sexy bildet på netthinnen din nå) jeg slet med at tarmfunksjonen var svært lite konsekvent og gikk fra total forstoppelse til sprutbæsj flere ganger i måneden. Som den selfmade mannen jeg er prøvde jeg å løse problemene mine med google. Jeg fant tips på blogger, forumer og salgsider for diverse remedier. Jeg gikk til og med til en alternativbehandler jeg fikk anbefallt av en person jeg holder ganske høyt. Jeg fikk av denne behandleren diagnosen (og jeg bruker dette begrepet svært fritt i dette tilfellet) «kronisk tarmspenning». Mot dette fikk jeg beskjed om å meditere, spise ukokte fiberrike grønnsaker og kutte ut melk.

Og det hadde effekt. Gud hvilken effekt det hadde. Etter en uke på denne dietten var jeg svært syk, det enorme fiberinntaket førte til massiv diare, det lille jeg hadde av frisk tarmflora forsvant og fikk ikke hjelp av biolaen jeg tidligere hadde brukt til å bygge seg opp igjen. Meditering fikk jeg endelig nok tid til da jeg stort sett satt på tronen. Etter en rask telefonkonsultasjon med alternativbehandler der jeg fikk beskjed om å «tenke positivt, oppholde meg i rom med duse farger og vente to uker» gjorde jeg det eneste riktige. Jeg gikk til legen. Jeg fikk time på dagen på gastroentologisk på haraldsplass og gjennomførte endel undersøkelser. Man fant store skader på mage og tarm og startet behandling. Jeg ble raskt mye bedre, men da problemene ikke forsvant helt ble jeg grundig undersøkt og beskjed om at jeg har en kronisk tarmsykdom. Etter ca to måneder med medikamenter og et kosthold der jeg balanserer fiberinntak noenlunde var sykdommen på tilbaketur. Der, jeg sa det. Ikke kom her å si at jeg ikke har prøvd alternativmedisin, det har jeg og hadde jeg ventet i 2 uker med å gå til legen hadde jeg har stomipose resten av livet. Skolemedisin som alternativbehandlere elsker å rakke ned på virket.

 

Denne opplevelsen fikk meg til å lese mer om alternativbehandlere, men da fra et skeptikersynspunkt og jeg oppdaget noe forbløffende. Hvis du leser blogger, foruminnlegg og markedsføringmatriale fra disse galningene finner du kun en endeløs sirkel av henvisninger til andre bloggposter, foruminnlegg og markedsføringsmatriale fra galninger. Du blir gitt anekodotiske historier lik den jeg har forfattet over og disse blir ofte båret oppe av påstander om at «du kan ikke påstå at det ikke virker, se på meg» Empiriske bevis, kontrollgruppen og nøytrale vurderinger blir aldri lagt til grunn for påstander om effekt. Når folk tar til motmæle blir deres påstander enten klassifisert som personangrep eller å være utsagn betalt av legemiddelprodusentene. Hvis du derimot bruker litt mer tid og besøker nettsteder som http://blog.tjomlid.com og skepsis.no eller googler en Lege som heter Pernille Nylehn vil du se gode, dokumenterte påstander om virkestoffer, hvordan disse eventuelt er testet og grundige farmakologiske undersøkelser. alt med gode kildehenvisninger og kildekritikk.

 

Ingen liker å bli lurt heter HumanEtisk Forbunds kampanje mot ubegrunnede påstander generellt og alternativmedisin spesielt. Dette er en kampanje som skal sette fokus på hvordan samfunnet reagerer på ett stadig sterkere trykk fra homeopater, vaksinenektere, sølvann og aprikoskjerner mot kreft. Det må slutte nå.

Jeg kommer sikkert tilbake til dette temaet engang, jeg har allerede planer om en post om homeopatmatte. For å ta ett eksempel: Ett middel jeg undersøkte for å bruke mot magesmerter var blandet ut i en løsning i forholdet 1-10 i 900. Noe som da vil si at dette legemiddelet er så fritt for virkestoff at det ville gått gjennom de aller strengeste kontroller for hva som kan regnes for drikkevann. Virkestoffet i dette greiene var forresten betakaroten. det vil si det som gjør gulerøtter oransje…

 

Beklager om det ble en litt kjedelig bloggpost i dag.

Konspirasjonsteoretikerene kan ha rett.

For nå raser kvaliteten på hva som godtas i samfunnet, Det hevdes fra våre gode venner på nyhetsspeilet et verden går til grunne i slutten av 2012, det er nesten som man håper de får rett. Ett raskt blikk på diverse nettaviser og nyhetsendinger idag har sendt meg skjelvende bak sofaen i frykt av hva det neste kommer til å være. Om noen er forvirret etter å ha sittet en lang dag å desperat forbannet serverkapasiteten til altinn (som de samtidig mener har kostet for mye/sammenligner med facebook uten å tenke på at facebook kanskje bruker marginalt mer på å takle datastrømmer enn 1 milliard) så oppsummerer jeg raskt de godbitene jeg har bitt meg merke i.

 

Trine Rein: Gift to Japan.

La meg først innlede med å sitere Espen Eckbo fra twitter.

Låta «The Earth is trembling» er en gave til jordskjelvofrene? Sikkert akkurat det de har lyst til å nynne i årene fremover.

Ser frem til en EP som også inkluderer titlene «The sea is flooding» og «The nuclear plant is melting

For det første, norske artister må slutte å tro at de er bedre en den orginale liveaidsangen og heller bare spille den med nytt kontonummer tilsluttet, makkverket til trine rein med flere er grusomt. Til og med den forferdelige «eg kan væææææra en venn» var bedre, den klarte å formilde ett budskap om å hjelpe uten å spesifisere så grundig hva som var fælt. Du trøster ikke en kreftpasient med høytlesning av epikrisen gjør du vel?

 

Dumme ting for bekymrer seg over bare fordi mediene melder om at det koker i ett kraftverk i japan:

Det er forferdelig trasig at et atomkraftverk har problemer, det er tragisk at arbeidere må risikere liv og helse for massenes trygghet og det har vært spennende å følge med krisehåndteringen i japan. Men når folk spør i nettmøte med en fysiker: «er det trygt å spise på sushiresturanter i oslo nå som nuclear holocaust bobler i japan, jeg mener sushi er jo japansk right?»

 

FRPpolitkere og deres filming av mindreåringen og et partis håndtering av dette.

Det overrasker meg stadig hvordan dette partiet klarer å dra til seg raringer, pedoer og andre avvikere. så bagatelliserer Siv Jensen det hele og den syndige melder seg inn i Demokratene.

 

Erling Borgen er tilbake på norske tver.

Det internasjonale samfunn besluttet gjennom en sikkerhetsrådsresolusjon at Solbrilleentusiasten Muammar Ghadaffi utgjør en så stor fare mot eget folk at man må ty til vold for å hindre folkemord. Det Norske forsvar har sendt ned noen jagerfly for å bidra. Vår venn den faktaunnvikende, forvirrede fredshisseren Erling Borgen blir gitt sendetid for å beskylde den norske regjering for krigshissing og korstogtilstander.  Helt uten å sjekke fakta spyr vår trofaste venn ut tabloide påstander om erobringskrig for olje, løpe amerikanske ærend og verdenspoliti. Hadde Erling Borgen vært høyreradikal istedet for venstreradikal hadde han vært fengslet. For en gang skyld er jeg helt enig i den sittende regjernings forsvarpolitiske innstilling og FNs hastevedtak men Erling blir ikke fornøyd før de eneste væpnede styrkene under norsk flagg er livvaktene han en dag kommer til å trenge.

 

Hva kan jeg si, det ser mørkt ut folkens. Jeg er forresten usikker på hvordan bloggen min blir motatt rundt om kring og om den i det hele tatt blir lest. Så det hadde vært fint om det ble litt mer liv i kommentarfeltet slik at jeg ikke slipper unna å holde skrivemaskinen i gang.

 

B

 

Brutte løfter, lange helger og en knekt arm.

Alt dette kan være underliggende grunner til at denne bloggen har blitt liggende brakk en stund, jeg kan ikke annet enn å beklage selv om bortforklaringer åpenbart ligger mitt hjerte nærmest. Jeg har lenge de siste måneden vurdert, håpet og lekt med tanken om å reetablere bloggen min som en ting å drive. En av grunnen til at det har blitt langt mellom blogginnleggene her har jo vært mitt ønske om å hele tiden levere høyaktuelle, dritmorsomme og sarkastiske innlegg som folk kunne dette nesegrus i misunnelse av. Jeg har rett og slett slitt med å leve opp til målsettningen om pure awsomness jeg har satt for meg selv.

 

Som de fleste andre mediainstutisjoner velger jeg nå å senke listen kvalitetsmessig og la sosialpornografien overta. Jeg vil heller skrive ganske bra blogginnlegg ganske ofte framfor å skrive fantastiske epistler med månedslange mellomrom. Jeg vil heller prøve å produsere litt jevnt og trutt og holde skriveevnen ved like på den måten. Fantastiske nyheter å kommentere er det jo flust av og går jeg tom kan jeg jo bare lese litt på kreasjonistiske nettsider så får jeg nok noe å kjefte på uansett.

 

Selv om jeg ikke skriver utelukkende for egen vinning eller om sminke er sponsorer fritt velkommen til å ta kontakt .

 

Fatt mot.